Paa solen jeg ser, Det lider alt frem, Snart ar det ved hømessetide. O, den, som en stund Fik ønske sig hjem Blandt folk, Som paa kirkevej skride! Naar solskiven stiger lidt, saa den staar der midt Over skaret i kammen, Da ved jeg, i dalen Klokkerne garr, Da ringer fra taarnet Det sammen.
Det nytter ej stort At tage sin bog Og synge i hejen sin salme; Mit loft er for højt, Og her er det dog, Som tonerne blegne of falme. O den, som i dag Fik blande sin røst Med hans og de øvriges stemme! Gud give, at snart Det lakked mod høst, Gud give, jeg atter var hjemme!Teksty umieszczone na naszej stronie są własnością wytwórni, wykonawców, osób mających do nich prawa.