I hjertet av vinteren,
I mørke hertugdømmet,
Sukker en hjerterdame
I soria-moria-slottet.
Hun sørger over ønskene
Og lystenheten sine,
Blir kvalt av halsjernet av gråt,
Hyllet i hermelinen.
I vente av et hjerteress -
Som vil sin lengsel lindre
Med odd og egg i hærklærne -
Garnet av sug hun binder.

Og hjerteramte hærskarer
Forfrossen er i hjel,
Kildrende med sin hyllest
De står som hildringer.

Skylte sine tødde tårer
Ulvesøsterens skrubbsåret,
Men den skarete hjertevunden
Bare herren slikke kunne.

Skodde kryper på ulvestier
Som det hvitlige dødssløret,
Fra de høyreste isfjeller,
På skavlene og skaresnøen,

I jernånden av iskulda,
Gjennom granskoger i snødrakt
Jager fram en svarte ridder
Møen til sitt rov å gjøre.

Mens beundrer skummle smykket
Dødblodet av solefallet,
Huldrer bærer bak sitt slep,
I sitt blod ligger iskraven.

Hvor de gråe kilder sildrer
Samler hun opp helaliljer,
Som, forgrått i jernetorner,
Frister med de lyse tårer.

Til salmen av nordendraget
I den døde kirken be hun,
Blondekledd i blodrubiner,
På det blomsterstrødde steingulv.

Månesigdet rev ravmørke,
Sluddsnø snerter olmst spisstårner.
Nærmer seg den svarte ridder,
Hjertet sitt av ømhet hogger.
Og den hulle tispa grøsser
Om netter forutfølende
Sødmen av sæd livgivende,
I forgården sin sprutende...

Når i det solrike fjerne
Den hærkledde hjertenskjæren
Hildrer i fyrig solrøde,
Hun skal komme ut å gi ham
Vartegnet av herredømmet,
Å bli sammeln den himmelske

Henskyllende purpurrødme...

---

Teksty umieszczone na naszej stronie są własnością wytwórni, wykonawców, osób mających do nich prawa.